Den vanlige arkitekturen på La Gomera er lik som på alle de andre øyene, og er en konsekvens av forskjellige kulturelle strømninger både av spansk og øvrig europeisk opprinnelse. Av denne grunn finnes det bygninger av ulike varianter, som også er tilpasset landskapet og de geografiske forholdene på øygruppen.

Avhengig av beliggenheten - i en ravine, på toppen av et fjell eller i nærheten av sjøen, husene varierer noe for å passe til de geografiske forholdene og beskytte seg mot uønskede naturmessige tilstander. Det er naturligvis også forskjeller mellom rurale og urbane boliger. Byhusene har flere utenlandske elementer og mindre kontakt med naturen, og det er disse to forholdene som bestemmer en viss type tradisjonelle urbane boliger: Husene har patio ved inngangen og en bakhage for beplantning av krydderurter og andre nødvendige planter På landsbygda, er husene er en del av det geografiske miljø for hagebruk og jordbruk og er altså en del av hele jordbrukslandskapet og reflekterer menneskenes behov, dyr og landbruksredskaper.

Materialene som ble brukt var tre av furu, hard og sterk tea, sandstein til mangt og meget, og mauriske fliser, noe skjøre på grunn av den dårlige kvaliteten på leiren som fantes på øya.

Tradisjonell arkitektur oppfyller fortsatt sin rolle i dag som en del av landskapet, men uten den rollen som den hadde til sent i første halvdel av nittenhundretallet. Nye former for liv, migrasjon, og tap av konkurranseevne for jordbruksprodukter har ført til at mange har forlatt landbruket, slik at den folkelige arkitektur i dag er mer en museumsgjenstand enn et funksjonelt element. Den har fått et annet bruksområde, slik som fremveksten av fenomenet feriehus og bygdeturisme.